The Gathering Technical blog

Utstyr på vei…

05 Mar 2020, by from Tech:Net

Fikk akkurat mail fra Juniper-kontakten vår om at ting er pakket og klart. Forventet levering om et par uker.

I år blir det 4 kolli, av 596kg.

Kos. Akkurat nok til å ta i sekken.

En av fire kolli, pakket og klart.

Påsken nærmer seg!

01 Apr 2019, by from Tech:Net

Oppdatering fra Tech om The Gathering 2019 designet

The Gathering 2019 rykker stadig nærmere, og det er på tide at Tech:Net skriver kort om årets nettverks design og hvilket utstyr vi skal bruke. Det blir ikke veldig spennende for dere som leste om fjoråret, da vi utstyrsmessig, stort sett kommer til å gjøre nøyaktig det samme i år som i fjor, men les gjerne igjennom for å friske opp minnene dine!

TG19 i korte trekk:
– Det blir Juniper switcher og rutere i kjerne og til deltagere.
– Det blir Fortinet brannmur og wifi.
– Det blir Telenor for Internett.
– Det blir Nextron for servere.

TG-19-design

Kjernenett

Helt siden TG15 har kjernenettet (backbonet) vært basert på 2x 40 Gbit Ethernet. Utstyr, og plasseringen av dette har vært litt ulik fra år til år, men i år blir det likt som i fjor.

Kjerneringen vår blir bestående av tre rutere:
– r1.tele (2x QFX5100 i VC): Grenseruter mot Telenor og aksess for infrastruktur servere. Står plassert i telematikkrommet i Vikingskipet hvor fiber kommer inn.
– r1.stand (4x QFX5100 i VC): Ruter for game-, event- og infrastruktur -servere samt wireless kontroller. Står (på utstilling) i Tech:Net sin stand i sponsorgata.
– r1.noc (1x MX480): Ruter for alle deltagere. Står plassert ved glassburet hvor NOC sitter.

Core og distribusjon til deltagere

I år, som i fjor blir det en sammenfallet kjerne (collapsed core) bestående av en Juniper MX480 og 9 distribusjonsswitcher med 3x Juniper EX3300 satt opp i vritual-chassis. MX480en blir plasser ved NOCen, og fra den har vi 2x 10 Gbit Ethernet på hvert sitt fiberpar ned til alle distro switchene på gulvet.

MX480en har vlanene for samtlige bordswitcher og gjør videresending av DHCP pakkene til DHCP serverene våre.

Vi har valgt å gå for denne modellen da vi over tid har lært at Juniper sine EX3300 switcher ikke er kraftige nok til å håndtere lag3 og DHCP videresending med de kravene vi stiller. Det har vært fler tilfeller i tidligere år hvor vi har opplevd problemer med disse switchene. MX480en har mye kraftigere hardware, og takler nettverk som er mye større enn hva vi produserer på TG. Vi kunne klart oss med lillebroren MX240, men disse har Juniper lite av på demolager, så er lettere å få tak i MX480er.

Aksess

Som tidligere år vil aksess til deltagere (og crew) gjøres via Juniper EX2200 switcher med 48 porter. På alle deltakerbordene blir disse levert med 3x 1 Gbit Ethernet. På disse switchene kjører diverse first-hop-secuirty policier slik at vi kan forhindre angrep på infrastrukturen vår, og forhindre nedetid for andre deltagere ved feil som oppstår grunnet feilkofingurasjon hos brukerene. Eksempelvis så forhindrer vi at deltagere kan kjøre egen DHCP server og skape uregelmessigheter i nettverket.

Leveranser til crew og misc støttefunksjoner under TG

Tradisjonelt har dette blitt gjennomført ved å utplassere enkeltstående rutere rundt om kring i kriker og kroker i Vikingskipet som kjørte OSFP ruting. Nytt av TG17 var at alle disse ruterne ble en logisk enhet ved bruk av en teknologi kalt Virutal Chassis. Da oppfører alle boksene seg som om de er en, men har mange linjekort. Det gjør at vi kun trenger å forholde oss til konfigurasjon på et sted.

Nytt av årets TG blir at vi utvider denne logiske boksen med et ekstra “linjekort” da vi på TG i fjor opplevde å gå tom for porter på det linjekortet som står plassert ved NOCen.

Denne ringen vil i år bestå av 2x EX4600 (24p), 4x EX4300 (24p) og det nye ekstra linjekoret EX4300 (48p). De to EX4600ene blir satt opp som master og backup routing engine da har litt kraftigere CPUer enn EX4300ene og følgelig håndterer bedre hendelser, og trafikk som trenger prosseseringskraft. Eksempelvis videresending av DHCP pakker, eller håndtering av brudd på forbindelser mellom switchene.
Denne boksen (ringen) blir satt opp med 1x 40 Gbit Ethernet mellom hvert linjekort.

På linjekortene i ringen kobler vi opp tilsvarende distrubisjonsswitcher som brukes på gulvet (EX3300). Disse fungerer som distribusjonswitcher til støttecrewene som kobler seg til i EX2200er som plasseres i nærheten av crewene.

Vi mottok utstyret vi låner fra Juniper forrige uke, og helgen som var møttes en gjeng fra Tech:Net i Oslo for å pakke ut. Noen nøkkelenheter ble oppgradert til Junos 18.1 (mer om hvorfor kommer nok i en egen post senere!), og fikk basic config.

EXene og QFXene vi låner kom i denne fine kassen:
VanVault

Og her har vi ringen, klargjort med basic config og stående i VC. Klar for å spres ut i skipet. Hvis noen lurer, EX4300ene til høyre i bildet har sine 40 Gbit Ethernet porter i baken!
Ringen

For å kunne spre boksen r1.ring utover hele vikingskipet er vi avhenig av god fiberinfrastrutkur i skipet. Det ble lagt ned en enorm insatts i dette for noen år siden, og hvis du ønsker å lese om det og se bilder kan du se her:

Fiber, kabler, optikk og slik

06 Mar 2019, by from Tech:Net

Så hva er egentlig greia med fiber? Og hvordan funker det når vi drar tre nettverks-kabler fra en bordsvitsj (eller kantsvitsj) til distro-svitsjene som står i midtgangen? Jeg tenkte jeg kunne skrive litt om det! Selv om jeg eeeeegentlig ikke er den beste kandidaten, da jeg strengt tatt ikke jobber med dette til daglig og for det meste er eksponert til det på TG.

En liten rask påminnelse: Når jeg skriver om sånne nettverkskabler du plugger i PC’en så skriver stort sett TP-kabler – det står for “twisted pair”. Hver “leder” kommer i par – og de er tvunnet, skjær opp en gammel en og du vil se det med en gang.

Aggregater

Men uansett, la meg begynne med et aggregat!

Et aggregat, eller en port channel, eller en bundle, eller et bond, eller en av de mange andre navnene på samme ting er en måte å kombinere to eller flere fysiske kabler så de kan behandles som en på det logiske nivået. Dette gjøres vanligvis av to grunner: for å gjøre ting mer robust – når “naboen” din på TG drar ut kabelen som kobler hele svitsjen på internett nå så er det to til igjen – og for å øke båndbredden – 3Gbit/s i stedet for 1Gbit/s. Dette gjøres på et såpass lavt nivå i stacken at ting som ruting av IP-pakker ikke kommer inn i bildet.

Aggregater kan settes opp på vanlig TP-kabler, fiberkabler og egentlig det meste, litt avhengig av utstyret, så lenge begge sider er enige.

Det finnes grovt sett to måter å operere det på: Enten at alle medlemmer (kabler) i aggregatet er aktive samtidig, eller at en er aktiv og en annen er passiv, men tas i bruk ved feil.

Hvordan trafikken balanseres over flere kabler når alle medlemmer(kabler) er aktive varierer fra implementasjon til implementasjon. I dag finnes også standarden 802.3ad (og 802.3ax), som gjør ting lettere. Dette kan man sette opp manuelt – da er det åpenbart kritisk viktig at du setter det opp likt på begge sider. Et mye bedre alternativ er å bruke LACP – Link Aggregation Control Protocol. Med LACP må du fortsatt sette opp alt på begge sider, men failover skjer av seg selv og du er sikker på at begge sider ser ting likt.

Et eksempel på hva som skjer uten LACP hadde vi på… enten var det TG15 eller TG17. Vi satt i NOC’en og fikk et oppkall på radio fra et annet crew som trengte bistand… fordi de nådde bare halve internett! Bokstavelig talt. De nådde annenhver IP. Etter mye latter og undring sendte vi en for å se på det, og kunne bekrefte de heller utrolige symptomene. Dette skyldtes at de brukte en (eldre) svitsj som hadde gammel konfig på seg med statisk lastbalansering av et link aggregat. Med LACP ville ikke dette skjedd.

Men uansett, link aggregater og LACP er helt sentralt for både TG og internett som sådan. Vi bruker det på så og si alle linker vi har, inkludert mot internett – vi har 5 par med 10Gbit/s fiber mot Telenor, i ett aggregat.

Fiber

Så fiber da? Hva ER egentlig greia?

Vel, la oss begynne med TP. Hva er greia der?

TP er lagd for LAN. TP har en maks-lengde på 100 meter (stort sett kan du komme unna med mer enn 100 meter, men speccen sier nå maks 100 meter), og skal du ha raskere hastigheter må du ha ny kabel.

Nå ligger det litt i kortene, men fiber har helt annerledes egenskaper. For det første har fiber maks-lengder på et sted mellom 300 meter og 50 000 meter, avhengig av teknologi i bruk. Og vel så viktig: Fiber som ble lagt for evigheter siden kan fortsatt “oppgraderes” ved at du bare bytter ut utstyret på endene. For et LAN er ikke dette viktig: Det å trekke en ny kabel fra midten av vikingskipet til bordene er ikke vanskelig. Men om du har en 10km lang fiberkabel i en grøft så er det veldig fint å vite at du kan oppgradere hastighetene uten å bytte kabelen.

Fiberkabler brukes også på forskjellige måter, men den simpleste måten er å jobbe med dedikerte fiber-par. Så mellom to nettverkselementer kobles det to fiberkabler i et par: En for å sende data og en for å motta. Man snakker derfor ofte om “par” som om man mener kabel. Ikke helt ulik at en TP-kabel består av flere kobbertråder.

Men vi må snakke litt mer om dette med 300 meter versus 50km. Det er hovedsaklig to typer fiber man snakker om: multimode og singlemode. Dette kommer fra tykkelsen på “kjernene” i fiberen om jeg ikke tar helt feil, men det er i praksis ikke noe du tenker på. Den korte versjonen er uansett at du vil ha single mode.

For ordens skyld: Singlemode er typisk gul, mens multimode gjerne er hva som helst annet enn gul.

Multimode funker innad i bygninger, inne i et datasenter, osv. Typisk avstandsbegrensinger er alt fra 100 til 500 meter. Selv i vikingskipet er det ikke stort. Hovedgrunnen til at du finner mye multimode? Det er bittelitt billigere…. I dag er ikke forskjellen veldig stor.

Men en grunn til at multimode skaper problemer er at for både TP og fiber er det helt vanlig at man skjøter kablene. Dette gjøres i stor stil, både på TG, f.eks. drar vi fiberkabler fra distroene på gulvet og opp til taket, der skjøter vi dem inn på en permanent bunt fiberkabler som går ned til NOC’en. Men det skjer også på internett som sådan: Når det legges fiberkabler legges det så og si aldri en fiberkabel. Man trekker en samlingskabel – alt fra 4 par til over hundre. La oss si at man begynner med 96 par. Så i neste punkt skal kanskje dette deles – det skal kobles til flere forskjellige kunder, hver et godt stykke unna. Så man trekker to nye 96-pars kabler i “hver sin retning” – man har lagd seg en Y.

Neste ledd igjen kan det kanskje deles 3 veier, da gir det kanskje mer mening å bruke 24 par? Eller inn til kunden trekker man kanskje 8 par, selv om kunden foreløpig bare har planer om å bruke to.

Resultatet er at det er masse kabler i grøfter med “ubrukte” par. Men det er ikke koblet på noe i hver ende. Dette fordi det er dyrt å grave, så man vil helst slippe å gjøre det på nytt fordi man sparte på fiber.

Det meste av dette er da singlemode. Og du kan ikke koble singlemode og multimode sammen – da må du ha “aktivt” utstyr i mellom.

Littegrann WDM?

På lengre strekk må man også snakke om WDM “wave division multiplexing” – der man sender flere signaler på samme kabel, med forskjellige “farger”. Fiber, som du sikkert vet, bruker lys i stedet for elektriske signaler. Lys overføres med en bølgelengde – som også er det samme som farge. Ved å multiplexe lys med forskjellige farger kan man sende forskjellige, ellers uavhengige, signaler på samme fysiske fiberkabel. Dette krever en del kostbart utstyr, men er slik internett sin ryggrad er bygd opp.

Som en liten sidenote: Når folk snakker om “sort fiber” så mener man et fibersignal uten WDM som går fra A til B. Det er for eksempel sort fiber mellom vikingskipet og Telenor-ruteren som TG får internett fra. Merk at det ikke trenger å være bare EN kabel. Mellom TG og Telenor f.eks. er det flere skjøtepunkter i bakken.

Men vi bruker ikke noe WDM for TG. Så la oss holde det utenfor. (Vent…. for sent!)

Vi bruker derimot singlemode. Vi har både permanent installert fiber som ligger der hele året, og en hel masse “patch” på alt fra 1 meter til 50 meter. Patchekabler er “løse” kabler som er ferdigterminert (har plugger) og kan beskrive alt fra kabelen du bruker mellom pc’en din og hjemmeruteren din, eller fiberkabler vi bruker mellom våre rutere. For å gjøre det lettere å koble ting har man “patchepaneler”, dette er paneler med masse kontakter (hun-siden) som lar deg koble patchekabler på mer permanent installerte kabler.

I ringen vår (se forrige post fra meg!) så har vi 6 par i en G12-kabel (12 fiber, 6 par). Dette har vi terminert “fint” i patchepaneler så det er lett å koble på annet utstyr. Dette betyr at for å faktisk bruke det må vi ha minimum 3 fiberkabler i bruk: 1 patchekabel fra nettverksutstyret til punktet i patchepanelet – deretter G12-kabelen som går mellom 2 patchepaneler – og enda en patchekabel og nettverksutstyr igjen. Opp til taket og mellom Tele og NOC er det en G48 som ligger – det er da 24 par.

Plugger?

Men hva med pluggene?

Det jeg har jobbet mest med på TG er LC og SC – to ganske like plugger, et triks for å huske forskjellen LC er liten og SC er stor. Inn i utstyret er det stort sett LC.

Dette er bare plugger – om man vet hva man gjør kan man kappe en fiberkabel og bytte om plugger.

For de litt større kablene bruker vi MPO – her herjer det litt forvirring, men MPO er egentlig selve pluggen/kontakten som gjør det enkelt å koble f.eks. en 6-pars kabel inn i en “kasett” som splitter det ut til 2*6 LC-plugger. For å være ærlig så husker jeg ikke helt hvor vi bruker SC (de litt større pluggene), men selve utstyret bruker LC. Og begge pluggene er ganske like og typisk blå.

Distro

Her ser du en typisk distro. Det grå er vanlig TP patchekabler, den lille boksen på toppen med 4 gule kabler i seg er en MPO-kassett, de fire gule kablene er to par med single-mode fiber som går ned i hver sin EX3300. Mellom EX3300’ene kan du se noen sorte DAC-kabler på høyre side i bildet.

Transceivere

Så har vi kommet til hjertet: optikk! Eller, nesten da.

Med TP er det bare RJ45 tut og kjør, men for å kunne støtte både multimode, singlemode, wdm, DAC-kabler (Dette har jeg ikke nevnt en gang! DAC-kabler er typisk kobber, lagd for korte avstander, typisk fra en server til nærmeste switch) med mer, så fant man for lenge siden ut at det er lurt at man lager et generelt grensesnitt som lar deg plugge inn “kabel-spesifikke” moduler. Dette begynte vel formelt med GBIC’er, men i dag snakker vi om varianter av SFP – small form-factor pluggable module.

Tanken er enkel: Du lager en svitsj med f.eks. 4 10Gbit/s-porter, men selve porten er helt ubrukelig alene. Du må kjøpe en “transciever”(transmitter/receiver) for å sette inn i porten. Skal du bruke “sort fiber” kjøper du bare to transcievere som jobber på samme bølgelengde og setter i hver ende. Skal du ha WDM må hver transciever ha hver sin unike farge (og du må ha noe WDM-utstyr også).

Med DAC-kabler har man på en måte juksa: Da har man to transcievere og en integrert kabel i mellom.

Optikk vi bruker kommer hovedsaklig i to-tre varianter: SFP – dette er 1Gbit/s, vi bruker i praksis ikke dette, men trenger det. SFP+ er 10Gbit/s, dette bruker vi plenty av. QSFP+ – quad SFP+ – 40Gbit/s – dette bruker vi noe av også, også har man vel også fått diverse ala QSFP28 som gir 100Gbit/s – men det bruker vi ikke på TG. GBIC er gamle greier som kom før SFP, men en del bruker begrepet fortsatt om ting som ikke egentlig er GBIC – don’t be that guy. Du får også tak i TP-moduler! Så du kan sette inn moduler som gir RJ45 – eller fiber.

En enkel transciever koster alt fra 100kr til 10 000,-, om du handler “fornuftig”. Om du tror på listepriser, derimot, så koster juniper sine 40G-transcievere 7k USD per stykk – noe intet fornuftig menneske betaler.

Optikk
(Her er original-optikk vi lånte fra Juniper til en listepris av 7k USD per stk…. nei, du betaler ikke 7k USD for dem om du faktisk kjøper dem selv)

Slike slotter er stort sett aldri foroverkompatible. Du kan ikke sette en SFP+ modul inn i en SFP-slot og tenke at “det går bra, jeg får vel bare 1Gbit/s i stedet for 10Gbit/s”. Det går ikke.

På en annen side kan du gjerne ta en QSFP og koble på en “fan-out” modul for å få 4 stk 10Gbit/s i stedet for 1 stk 40Gbit/s.

Og når vi er inne på det…. I tillegg til at hver port krever en modul er det også vanlig at dyrere nettverksutstyr lar deg bytte ut hele grupper med porter – på virkelig store rutere snakker man gjerne om “linjekort”. Du kan da kjøpe et linjekort med masse 10Gbit/s SFP+ for eksempel, eller et linjekort med 8 100Gbit/s porter. Her er det virkelig mulig å fremtidssikre seg: Det kommer gjerne nye linjekort lenge etter en avansert ruter er sluppet. Selv på “mindre” bokser, som de vi bruker som distro på TG, er det små moduler vi kan bytte eller kjøpe til.

Linjekort kommer også i flere forskjellige varianter, hovedsaklig delt i to kategorier: Linjekort som gir deg flere interface/porter, og linjekort som gir deg flere “Features”. Sistnevnte er i grunnen “CPU”en til en ruter. På TG har vi en Juniper MX480-kjerneruter som vi kjører to “routing engines” (RE’er – eller cpu’er), der den ene er backup for den andre. Disse routing engine-kortene er virkelig en fullverdig PC. Intel CPU’er og RAM og i grunnen det du kan forvente, men spesialisert hovedkort. Slike linjekort kan byttes “i fart”, så vi har ganske god sikring her.

Så egentlig er MX480’en “bare” et chassis med et bakpanel som lar linjekortene kommunisere lynraskt. Og 4 strømforsyninger (som vi kobler på 4 forskjellige sikringer).

MX480

Her har vi en MX480 med to RE’er og to linjekort med 10Gbit/s-porter til deltakeredistroer og 40GBit/s til resten av nettet.

TG-nettet for dummies!

05 Feb 2019, by from Tech:Net

“Hva skal vi blogge om?”

“Lag en skikkelig noob forklaring om hvordan nettverket er satt opp på tg. Slik at selv mennesker som meg forstår :D”

CHALLENGE ACCEPTED!

Håper du er glad i lange blog-poster!

Kant og gulv

Så internett på TG, hvordan funker det egentlig? Så en “noob” forstår…. Hvor skal man begynne? På internett? Nei, begynner på andre enden jeg! På PC’en din!

Når du kommer på TG har du med deg en pc, finner plassen din og drar frem kabelen din. Og kobler den til. Du kobler da til det vi kaller en “kant-svitsj” eller “aksess svitsj”. Det er det vi kaller det utstyret som er helt på kanten av nettverket, mot brukerene våre. Alle deltakere som kobler seg på samme kantsvitsj befinner seg på samme lokalnettverk – samme LAN, faktisk. Om du vet hva en IP adresse er så betyr det at du og de du deler svitsjen på har ip-adresser som er i samme “range” – eller ved sidenav hverandre om du vil, i samme serie. Vi deler opp så hver kantsvitsj kan ha opp i mot 62 unike IP’er.

På samme lokalnettverk kan alle pc’er snakke rett med hverandre på det som kalles “lag 2” (lag 1 er det elektriske laget – lag 2 er “lan”-laget om du vil, lag 3 er “internett”).

Med direkte så mener jeg at det ikke er noe filtrering og du kan snakke uten at “vi” styrer stort med det. Det er slik LAN fungerte i gamledager. Vi kan i prinsippet bare koble alle våre svitsjer sammen slik i en stjerne. På mindre dataparties så er det ofte det man gjør: Man har en svitsj i “midten” og 3-5 andre koblet på den. Rent fysisk gjør vi det på TG også, men når du har 120 kantsvitsjer (120 deltakersvitsjer, om du vil) så får man et problem med støy!

Støy? Tenk deg at du befinner deg i et rom med 5 folk, det går fint å snakke med alle da, og det går fint å snakke en og en. I et rom med 40 går det også greit. Det går faktisk fint i et 17 mai-tog med flere tusen folk også. Inntill noen begynner å rope “SKAL VI SPILLE DUKE NUKEM 3D?” så høyt at alle hører det. Med 5 folk er det ikke et stort problem – du overlever, med 40-50 går det ok-ish. Men om et helt søttendemaitog roper, blir det bråkete. Og forskjellen på et rom og et LAN er at i et rom så avtar jo lyden med avstand, så du blir ikke forstyrret om noen står lenger bort, men i et LAN så gjør det ikke det. Heldigvis er det sånn at om du snakker kun til en pc så er det bare den som får signalet, men det er masse ting en PC gjør som går til “alle” – alt fra å finne LAN-spill til å lete etter printere til å spre virus…. Jo flere som deler samme LAN, jo mer støy.

Derfor har vi delt inn TG slik at hver kantsvitsj har sitt eget nettverk (andre ord på det samme: ett subnet, noen vil si “vlan”, men det er litt missvisende).

I vårt eksempel blir det som om hver kantsvitsj er et eget rom.

Hver kantsvitsj er koblet med 3 “uplink”-kabler opp til det vi kaller en distribusjonssvitsj (vi pleier å kalle det en distro på TG). Vi kaller det uplink når man går fra en mindre dings til en åpenbart større/mer sentral… veldig vitenskaplig ….

Distro

distro

Distroene er de svitsjene dere kan se i midtgangen. Se på det som at du befinner deg i et rom, og om du går ut i gangen når du en distro-svitsj.

For å sørge for at de 40 folka du deler kantsvisjen med kan få litt bedre hastighet – og for at konsekvensen ved feil er mindre – så har vi trukket ikke en, men TRE kabler fra kantsvitsjene til distroene. Disse er satt opp så det for svitsjene opptrer som én enkel kabel – men med tre ganger så høy hastighet. Om noen tar ut en av de tre vil vi fortsatt ha 2Gbit/s igjen å gå på.

En annen litt kompliserende faktor er at hver av distro-svitsjene våre består av 3 fysiske svitsjer som er helt like. Men disse tre svitsjene er satt opp til å snakke sammen med en intern protokoll og oppfører seg NESTEN som om de var en og samme svitsj. Så for alle praktiske formål kan du tenke på det som en enkelt svitsj, selv om det fysisk er tre av dem.

Hver av distro-svitsjene våre er koblet på cirka 10-15 kantsvitsjer. Kanskje 500 deltakere? I tillegg kobler vi de trådløse akksesspunktene på disse også (vi holder trådløs litt utenfor).

I gamledager (fram til og med TG17 – skikkelig superlenge siden) brukte vi disse distrosvitsjene som “rutere”, det gjør vi ikke dag. En ruter er en nettverksting som skjønner adressering av internett-pakker – et lite logisk nivå over “alle i et rom”-nivået. Fordi våre distrosvitsjer har vist seg å være litt svake så har vi slutta å rute på dem – før kunne trafikk som skulle fra en kantsvitsj til en annen kantsvitsj på samme distro rutes “direkte”: fra kantsvitsj A til distro til kantsvitsj B. Det kan de ikke lenger. I stedet sender vi all trafikk som går UT fra en kantsvitsj TIL en distro opp til …. core!

CORE

Så vi har kantsvitsj->distro-> core?

Så distro-svitsjene våre er altså koblet til noe vi kaller “core”. Dette er gjort ved at vi har trukket 2 fiberkabler fra taket i vikingskipet ned til hver av distrosvitsjene. Disse fiberkablene kan hver overføre 10Gbit/s. Og akkurat som vi gjorde med de tre kablene fra kant til distro så har vi satt det opp så det fremstår som én logisk kabel.

I “gamledager” hadde vi en faktisk ruter i taket. Det har vi ikke lenger, fordi fiberkabler har en egenskap som din TP-kabel ikke har: Du kan trekke fiberkabler LANGT! En TP-kabel har en maks-lengde på 100 meter. En fiber-kabel slik vi bruker har flere ti-talls kilometer. Da slipper vi slikt som vi hadde under TG17:

duecore

Så når de 2 fiberkablene fra en distro kommer opp i taket så kobles de inn i et “patcheskap”. Dette er rett og slett bare et dumt koblingsskap. I andre endren av skapet er det en kabel med 24 fiberkabler, denne kabelen går langs med en “bro” i taket og ned til “NOC”en som dere ser på tribunen – der Tech:Net sitter med den fine grønne lampa. Denne fiberkabelen har vi lagt permanent i vikingskipet.

odf

Siden vi har 9 distro-svitsjer, hver av dem bruker 2 fiberkabler, så bruker vi “bare” 18 av 24 fiberkabler nå, og har 6 vi kan bruke til annet.

Nede ved NOC’en står det en core-ruter, dette er en kraftigere ting, den vi lånte for TG18 og sikter på for TG19 kan veie opp mot 86kg så det er fint å
slippe å bære den helt opp i taket.

Core ser cirka slik ut:

mx

(Her har vi altså vår tekniker på saken! Den store er core, den lille til høyre er ring-node – vi kommer til det!)

Alle distro-svitsjene blir altså koblet inn på core, og om du på din kantsvitsj skal snakke med naboen din som sitter på en annen kantsvitsj – eller noen i helt andre enden av skipet – så går trafikken “opp til” denne ruteren.

For å tegne dette med høyteknologiske hjelpemidler….

tegndistro

Dette er egentlig et veldig tradisjonelt stjerne-nettverk, uten veldig mye eksotiske ting ved seg.

Fra “IP-perspektiv” ser det litt annerledes ut – som jeg forvirret dere med tildigere så gjør vi ikke ruting på distro-svitsjene våre, så de er en slags “kabel-samlere” bare. Så rent logisk ser det mer slik ut:

tegndistro2

Ganske rett fram!!!

Ringen

Men så blir det litt klønete da. Vi skal jo også ut på INTERNETT! Og det er masse små rare ting rundt om i skipet som IKKE er koblet via “core”. Det vi har snakket om foreløpig er kun det vi kaller “gulvet” – alle de “vanlige” kantsvitsjene.

I vikingskipet er det masse steder vi trenger nettverk uten at det er lett å koble på via “gulvet”. For å løse dette har Tech-crewet lagt en permanent fiber-infrastruktur i vikingskipet, som vi kaller “ringen”. Det er rett og slett 6 fiberkabler som sammen danner en ring rundt hele vikingskipet. Hver av “nodene” i ringen befinner seg henholdsvis:.

I “NOC”en – altså på tribunen i vest der også core står. Denne brukes til Tech:Net-crewet, til alle crewene som sitter på tribunen, sponsor-rommene, ned til resepsjonen (aner ikke helt hvor DET strekket går! Men noen vet!) og masse annet – dette er den mest brukte noden. Dere kan skimte ring-noden ved noc’en på bildet av core over.

Videre nordover går det til “elrommet” et rom veldig få folk er inne i – I praksis bare noen få i Tech:Net og HOA (de som eier vikingskipet) – det er her all strømmen i skipet føres inn. Dette er under auditoriet i nordenden. Denne noden brukes blant annet for å dra kabler til auditoriet og ut til enkelte sponsorer og annet som er helt i nord.

Østover er neste stopp i “swing” – et lager i nord østre sving. Dette er bak scenen og til venstre, og brukes – ikke overraskende – til blant annet scenen og alt som skjer der (av og til har vi droppet en ekstra fiber fra taket også, men ikke i det siste tror jeg)..

Neste stopp med klokka er “log” – dette er lageret til bak og til høyre for scenen, der blant annet logistikk-crewet sitter. Og brukes igjen nettopp til logistikk og tilsvarende “ymse”.

Videre igjen går vi ned til “south” – lageret i sør øst hvor “creative” har pleid å holde til. Og igjen, brukes til blant annet creative, trådløspunkter, og IKKE MINST, kameraet vi har helt i sørenden av skipet!

Neste stopp er telematikkrommet – dette er det desidert mest kritiske rommet for Tech:Net – det er et bittelite “teknisk rom” i noen ganger i sør vest – ikke langt unna den inngangen dere går inn i ved hovedinnslippet..

Her går det videre igjen til NOC’en, og ringen er sluttet. Hvert strekk i ringen har 6 fiberpar, så vi har litt å gå på siden vi normalt bare bruker ett par til den “logiske” ringen. I tillegg til dette går det en ekstra kabel fra NOC’en og ned til tele-rommet, så vi har 6 + 24 par dit. Vi har også en siste kabel vi faktisk ikke bruker som går fra logistikk og opp til gangene i etasjen over bak scenen. Denne har vi av og til brukt når det stod en buss med produksjonsutstyr bak der.

ringtegn

Her har jeg forøkt å tegne kun de fiberkablene som ligger permanent i skipet – inkludert de 24 parene som går opp i taket.

Så for at resepsjonen skal kunne koble seg på så drar vi typisk to TP-kabler helt fra resepsjonen og opp til NOC’en – i diverse kabelgater og ganger (ikke spør meg hvor de går – dette er her Tech:Support stepper inn!).

På hver av ring-“nodene” har vi en svitsj som er hakket kvassere enn distro-svitsjene våre (Distroene er EX3300 og ringen består av 6 EX4300 eller EX4600 – det er jo større tall så det må være bedre!).

For å spare oss selv litt jobb så har vi satt opp ringen slik at alle 6 nodene fremstår som en logisk svitsj – nesten nøyaktig det samme vi gjør med distroene våre. Så selv om det er fysisk 6 svitsjer så snakker de sammen og later som om de bare er en svitsj.

De er også koblet sammen med 40Gbit/s fiber – i hver retning. Siden det er en faktisk ring betyr det at om vi “mister” en kabel (f.eks. noen kobler ut noe eller vi mister strøm) så vil fortsatt trafikken flyte den andre retningen.

Ringen er det første vi setter opp, så og si. Dette fordi vi faktisk trenger den for å komme på nett selv!

En liten forskjell på ringen og en distro er at siden ringen består av bedre svitsjer så klarer vi å gjøre ruting på den – om de i resepsjonen skal snakke med en pc på scenen går det kun på ringen, ikke via noe core-ruter.

Tele

tele

Ok, men hvordan henger gulvet og ringen og internett sammen?

Da må vi snakke om tele-rommet!

På telerommet er det tre ting vi har som er viktig:

  1. En “ring”-node.
  2. En “tele-gw” – ruter for internett og lokalt. Det var vel 4 svitsjer i en logisk enhet på TG18?
  3. En “tele-fw” – en firewall (brannmur).

Jeg holder brannmuren litt utenfor jeg.

Så vi har snakket om ringen. Det bør være lett å gjette nå, men den “ring-noden” som står på tele-rommet er naturligvis koblet på “tele-gw”-ruteren. Dette er 40Gbit/s.

Det som ikke er like åpenbart er at ring-noden som står ved NOC’en er også koblet med 40Gbit/s til “tele-gw”. Via samme fysiske kabel som linken som kobler de to ring-nodene på NOC og tele, men et annet par….

Dette er både forvirrende og kanskje vanskelig å forstå hvorfor. Men tenk dere selv hva som skjer om noe skjer med ring-noden som står på tele: Vi snakket jo om at ringen går i ring og dermed vil trafikken fortsatt flyte om vi mister en node, men det hjelper jo ikke hvis den noden var den som hadde eneste forbindelse mot internett! Derfor denne litt invikla trekanten. Logisk betyr det at ringen har 80Gbit/s mot “tele-gw”. Fysisk er det 40Gbit/s fra “ring noc” og 40Gbit/s fra “ring tele”…

Tele-gw igjen er koblet mot internett med 5 stykk 10Gbit/s-linker. Via en brannmur (her har vi brukt litt forskjellige løsninger, men for å ikke forvirre ALT for mye så holder vi det med det).

Core – altså der all trafikken fra “gulvet” kommer – er koblet til tele-gw via to 40Gbit/s linker også.

I tillegg har vi en “stand” med servere som dere kanskje har sett. Denne er igjen koblet både med to 40Gbit/s-linker til core-ruteren, og to
40Gbit/s-linker til “tele gw”….

Om dette er forvirrende for deg er det ikke så rart – jeg var ikke helt klar over detaljene her selv før i helga – men vi tegnet denne flotte tegningen på tavla (blås i de øverste bitene – det er del av en annen tegning).

telecore

Her er “MX” kort for “MX480” – core-ruteren. Og “rs tele” er det samme som “tele gw” – navn er vanskelig.

Så la meg prøve på to tegninger til – en med fysisk kabling og en logisk ruting!

Først det fysiske kaoset:

skipetfysisk

Så det logiske:

skipetpsykisk

….

Som du kanskje ser så er det logiske nettverket på TG ikke ekstremt komplisert egentlig. Men som krussedullene mine kanskje hinter om – dette er ikke noe jeg heller har 100% oversikt over hele tiden – det krever en del tenking. Og jeg måtte dobbeltsjekke litt med resten av Tech:Net mens jeg rundet av denne blog-posten….. Vi har prøvd å forenkle det der vi kan, men HELT enkelt er det ikke. Det som kanskje etterlater et par spørsmål er hvordan ruting fungerer når det er flere måter å komme fra A til B, og hvordan det fungerer om vi “mister” en link…

Kort fortalt…. alle ruterene snakker sammen via en protokoll og forteller hverandre om hva de kan nå. Så om en ruter detter ned så vet naboene alt hva som “lå bak” den og hvordan de kan nå alt det andre. Det vil merkes som et lite “blipp” i nettet, men ellers ikke merkbart i praksis.

Jeg vet ikke om jeg lyktes i å gjøre det forstålig for alle, men kanskje litt mer forstålig? Det er masse smådetaljer man kan fylle inn, men dette er det absolutt viktigste av infrastrukturen vår egentlig.

FOTNOTER

Siden sikkert en del som faktisk kan litt nett vil lese og flisespikke/lure:

Jeg skriver konsekvent om fiberkabler og mener da PAR. Så vi har GU48 opp i taket – 24 par, 48 fiber. Valgte å forenkle litt.

Vi terminerer altså vlan hovedsaklig på core og ring, ikke distro. Vi bruker VirtualChassis for ringen, distro-svitsjer og stand.

Det er selvsagt mye flere kantsvitsjer enn jeg har tegnet, og en og annen raritet jeg kanskje har glemt, men det er ikke viktig egentlig.

WiFi har jeg droppa – vi kobler ap’ene på distro eller ring etter behov og slenger de i et AP-nett tror jeg, og de tunellerer uansett trafikken inn til en wifi-kontroller som står i stand. De kjører, meg bekjent, i samme IP-nett.

Vi kjører OSPF internt og BGP ut mot internett.

I fjor hadde vi “firewall on a stick”, det er nok ikke det vi blir å bruke i år. I fjor tok vi altså trafikk fra internett inn på tele-gw, rutet det ut til tele-firewall som firewallet og sendte tilbake på et annet vlan til tele-gw. Lett/logisk, men litt rotete å forklare.

På kanten av Tech:Gathering

01 Feb 2019, by from Tech:Net

Denne helga samles Tech-crewet for The Gathering 2019 for å begynne siste del av planlegginga for påsken. Dette er en årlig greie, med litt varierende tema og agenda. I år har vi prøvd å få med flere fra Tech:Support, da det er en gjeng drastisk undervurderte folk.

En av tinga vi satser på denne helga er noe jeg ikke har vært med på før: Vi skal snakke oss igjennom hele opprigget, steg for steg. Jeg mistenker det vil gi oss plenty av muligheter til digresjoner, for å si det sånn!

Hvorfor gjøre dette?

Fordi jeg tror ikke det er en eneste person i crewet som faktisk har god oversikt over opprigget vårt i sin helhet, og vi håper å kunne spare mange timer på små endringer.

Det går rett og slett på ting som “Hvorfor bruker vi hele fredagen bare på å få satt opp vår egen arbeidsplass i NOC’en?” og “er det fordi vi gjør ting tregt at det tar så lang tid å sette opp distro-svitsjene, eller er det en annen grunn?”

Jeg skal ikke gå for mye inn i detaljer (Fordi Marius er rett rundt hjørnet for å låne sofaen min), men jeg tror dette blir … spennende.

Andre ting vi ser på denne helga er diverse småting og små demoer. Ansible til å kjøre kommandoer på svitsjer, netbox for ipam, og ganske mye annet.

Om vi rekker kommer vi også til å kjøre igjennom en del standard Juniper-ting, av det nærmest banale. Fordi vet du hva? Det er faktisk bare en eller to i Tech som jobber med Juniper jevnlig nå. Vi er ikke eksperter faktisk. De fleste av oss er med på dette fordi vi lærer sykt mye hvert enese år.

Jeg lover å komme med en oppdatering, men i mellomtiden kan dere også joine oss på discord (vi er blitt unge og hippe nå! Discord i stedet for IRC!!!!) – INVITE LINK TING

The Gathering Origins, LAN tech crew, og ranting

17 Oct 2018, by from Tech:Net

Da jeg i sin tid begynte å arrangere LAN for alvor var det 30-50 folk vi starta med. Hvis vi hopper over en gjesteopptreden på TG02 så var første gang BølerLAN i 2003. Jeg hadde akkurat flytta ut av Oslo, og det var aldri arrangert LAN på Bøler før. Selv om vi endte opp uten internett (ingen viste brukernavn/passord og slikt til ISDN-linken som fritidsklubben hadde) så er det et av de beste arrangementene jeg kan huske.

Å arrangere mindre parties var utrolig gøy, men å faktisk få tak i utstyr var ikke lett. Å finne ut hvordan man får fiksa internett på en pålitelig måte tok noen år – ikke fordi vi ikke klarte å sette det opp, men fordi vi måtte lære oss hvordan vi skulle snakke med ISP’er og sånt på et språk som nådde fram.

På TG er det helt motsatt. Vi har, sammenlignet med BølerLAN, en helt enorm skala. Vi har et par hundre svitsjer stående på et lager (!!! ikke i boden min, men et faktisk LAGER!), vi har eget crew som kan hjelpe med avtaler med sponsorer. Og vi HAR sponsorer! Vi har faktisk fiberkabler (!), vi kjører ikke DHCP-serveren fra privat-pc’en min. Vi har et eget crew som har ansvar for å frakte ting dit det skal når det skal være der. Vi har en helt annen hverdag enn stort sett alle andre dataparties/LAN i Norge.

Men hei, her er greia. Vi har også “jira” (prosjektstyringsverktøy), planlegging for TG19 som tar nærmere ett år. Egne tasks som går kun ut på å finne ut hvilke tasks vi faktisk har innen et gitt område. Vi får (muligens rettmessig) kjeft av folk som bruker begreper som “HMS” når vi gjør litt trygghetsmessig tvilsomme ting på toppen av høye ting (ahem, dette skal vi altså ikke gjøre). Vi må forholde oss til tollsedler. Mengden ting vi må TELLE før og etter hvert arrangement er i seg selv verdt å telle opp. Vi må koordinere når vi ruller ut svitsjer under opprigg så det ikke kolliderer med planene til de som rigger scena, de som rigger strøm eller de som skal henge opp et eller annet i taket. Det er i det hele tatt en helt annen greie å arrangere TG.

Men i helga skal i hvert fall jeg litt tilbake til røttene. I helga går spillexpo av stabelen på Lillestrøm, og underveis arrangeres “The Gathering: Origins” (https://origins.gathering.org/). Dette er det jeg vil kalle et “vanlig” LAN. Om du ikke har noe å bestille i helga så ta turen innom (Ser du dette Dawn? Får jeg pluss i margen nå for å reklamere litt?)! Størrelsen er vel kanskje 70 folk?

På teknisk har jeg med meg et par andre tg-folk. Vi skulle gjerne hatt ikke-tg-folk, men for meg var dette noe jeg bare gjør fordi noen spurte meg. Etter 16 år med dataparties med alt fra 30-40 deltakere til 5500+ så er det å gå “tilbake” til noe slikt ganske gøy.

At vi kan låne TG sitt utstyr fra KANDU hjelper selvsagt. Men så viste det seg at vi har jo også et ganske solid kontaktnett. Så når vi fant ut at vi kanskje trengte en firewall fordi vi (fortsatt) er litt usikre på om vi må kjøre NAT eller ikke, så spurte jeg litt rundt. Da viser det seg selvsagt at Harald (I Tech:Net og fra Fortinet), fantastisk som han er, har en gigantisk Fortigate-brannmur liggende hjemme – den vi etter planen skal bruke på TG19. “Og forresten, Kristian, så har jeg no fortinetsvitsjer også som fortigaten kan styre så slipper du konfe svitsjer?”. Ja ok, så vi har et lager fullt av svitsjer til TG, men det viser seg at HARALD har basically hele nettet vi trenger liggende klar til bruk hjemme så vi trenger ikke en gang låne fra TG/KANDU? Hva skjedde med tiden der jeg knappast klarte å oppdrive TP-kabler nok til et LAN!?

Men så prater jeg litt piss med Lasse da, og vi kommer – som vi ofte gjør – inn på dette med LAN. Og vi mimrer om gamledager og sånt. Jeg tenker at det er ganske gøy med slike små parties. Og han nevner noe for meg som jeg kanskje visste, men ikke har tenkt på: Det er parties som sliter med å skaffe tech crew der ute.

Folkens, dette må vi jo fikse!

Det er folk i detta landet som elsker å arrangere LAN og kan løse det aller meste. Det er folk som sitter med utstyr de VIL låne bort til LAN, fordi da kan de teste det litt. Og du har folk som ikke får tak i tech-crew til LAN?

Dette er jo for dumt.

Så, jeg vet ikke hvordan vi løser dette, men jeg kan jo bidra litt. Vi prøvde oss på tech-meetup SLACK, men det døde ut rimelig fort. Jeg orker ikke komme med et forslag på bedre kommunikasjonsplattform nå (Da er vi litt over i oppgaver som sorterer i “Jira”-paragrafen over i stedet for den morsomme paragrafen), så jeg foreslår heller:

Sliter du med å få tak i tech-crew til et LAN et eller annet sted? Sliter du med utstyr? Internett? whatever teknisk? Ta kontakt med oss/meg så ser vi om vi finner ut noe. Enten bare skriv en kommentar her, eller mail meg på kly@kly.no (eller ping meg på EFNet, jeg er kly, men svartid varierer veldig). Ikke noe høytidelig eller noe. Om e-post-boksen min eksploderer så går det bra.

Om noen andre har gidd nok til å sette opp noe for å løse og ønsker å spre det glade budskap så tar jeg gjerne å skriver om det her altså. Og/eller kommer med innspill. Personlig er jeg ingen facebook-bruker, så akkurat der melder jeg meg ut personlig (men jeg er en gammal gubbe i LAN-målestokk, så ikke la meg diktere løsning).

Om du er interessert i å hjelpe udefinerte LAN parties hvis det passer så kan du jo slenge deg på under i kommentarfeltet også?

Point being: Det er hjelp å få, om man spør! Vi suger bare på selv-organisering på tvers av LAN!

Invitasjon: Tech Meetup #2 på The Gathering 2018

05 Feb 2018, by from Tech:Net

I fjor samlet vi hele 40 personer fra LAN miljøet rundt om i Norge. Initiativet fikk gode tilbakemeldinger og det virket som et fornuftig initiativ.

Vi ønsker i år som i fjor å samle teknikere fra hele Norges LAN/Dataparty-miljø. Dette er lavterskel, det eneste vi ønsker er at de som deltar har vært med teknisk på et arrangement før. Det kan være et med 10 deltakere eller 10 000. Spiller ingen rolle.

Agendaen blir ganske løs som i fjor. Har du noe du på hjertet og ønsker prate om så er det ingenting i veien for det.

Sannsynligvis kommer dette til å skje på Fredag og vi kommer til å stille med et rom og trolig noe å tygge på.

Høres dette interessant ut? Påmelding finner du her: https://goo.gl/sLCRpY

Om du bare kommer for meetupen kan det hende vi kan ordne noen dagsbiletter, men vi kan ikke garantere noe enda da vi må se ann pågangen litt. Ta kontakt, så finner vi ut av det!

Har du noen ytterligere spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med oss via meetup@gathering.org

Network design TG17

15 Apr 2017, by from Tech:Net

The Gathering has almost come to an end and it’s about time we posted some details about our network design.
Network Design

Network design

Our network is designed in the traditional three-layered hierarchical model with the core, distribution and access layer where L3 is terminated at our distribution.

Core layer
The core L3 switches consists of 2x Juniper QFX5100 in a virtual chassis, which is Junipers stacking technology. In addition to provide our distribution with uplinks, the core switch also connects our 80Gig backbone ring with our stand and border router.
Between our border router the internet we have an inline Juniper SRX5800 which is capable of pushing 2Tbps worth of firewall throughput(!). This is where we terminate our BGP peering with Telenor and do route redistribution to OSPF, making the SRX our OSPF ASBR.

Distribution Layer
The L3 distribution switches consists of 3x Juniper EX3300 in a virtual chassis per distribution. It connects to the core using 2x 10Gbps singel-mode transceivers patched into our MPO cassettes pulled from the ceiling. The distro redistributes its connected routes into the OSPF area and advertises it to the core.

Access layer
The L2 access switches consists of 144+ Juniper EX2200 with a 3x 1Gbps connection to our distribution. To protect our network at the edge, we run a series of security features collectively called first-hop security. This takes care of a lot of potential issues such as loops, spoofing and ARP-poisoning.

vc1.ring
One of the design choices this year was to turn our backbone ring, which traverses the entire arena, into a virtual chassis instead of separate routers. This effectively means that it becomes a distribution switch for our crew network. This makes it easy for us to provision edge/access switches to our sponsors and crew areas. As a result we have for the first time ever provisioned our entire access network. Not a single access switch has been configured manually this year!

Internet capacity

TL;DR – 40Gbps…

At TG16 we suffered several DDoS attacks towards our network and even our website (gathering.org). In order to be able to handle a potential DDoS attack this year we decided to upgrade our internet capacity from 40Gbps to 40Gbps + 10Gbps, where the newly added 10Gbps-link would be reserved for our production environment. Instead of dedicating a single physical interface, we decided to include the interface in our aggregated interface and rate-limit our participants network to 40Gbps. This way we keep our production network alive when our participants network gets lit up.

A report from the NOC

13 Apr 2017, by from Tech:Net

The party is well underway, and I was dumb enough to say aloud the phrase “We should probably blog something?”. Everyone agreed, and thus told me to do it. Damn it.

Anyway, things are going disturbingly well. We were done with our setup 24 hours ahead of time, more or less. I’ve had the special honor of being the first to get a valid DHCP lease in the NOC and the first to get a proper DHCP lease “on the floor”. And I’ve zeroized the entire west side of the ship (e.g.: reset the switches to get them to request proper configuration, this involved physically walking to each switch with a console cable and laptop).

But we have had some minor issues.

First, which you might have picked up, we have to tickle the edge switches a bit to get them to request configuration. This cost us a couple of hours of delay during the setup. And it means that whenever we get a power failure, our edge switches boot up in a useless state and we have to poke them with a console cable. We’ve been trying to improve this situation, but it’s not really a disaster.

We’ve also had some CPU issues on our distribution switches. Mainly whenever we power on all the edge switches. To reduce the load, we disabled LACP – the protocol used to control how the three uplinks to each edge switch is combined into a single link. This worked great, until we ran into the next problem.

The next problem was a crash on one of the EX3300 switches that make up a distribution switch (each distribution switch has 3 EX3300 switches in a virtual chassis). We’re working with Juniper on the root cause of these crashes (we’ve had at least 4 so far as I am aware). A single member in a VC crashing shouldn’t be a big deal. At worst, we could get about a minute or two of down-time on that single distribution switch before the two remaining members take over the functionality.

However, since we hade disabled LACP earlier, that caused some trobule: The link between the core router and the distribution switch didn’t come back up again because that’s a job for LACP. This happened to distro7 on wednesday. We were able to bring distro7 up again quite fast regardless, even with a member missing.

After that, we re-enabled LACP on all distribution switches, which was the cause of the (very short) network outage on wednesday across the entire site.

Other than that, there is little to report. On my side, being in charge of monitoring and tooling (e.g.: Gondul), the biggest challenge is the ring now being a single virtual chassis making it trickier to measure the individual members. And the fact that graphite-api has completely broken down.

Oh, and we’ve had to move our SRX firewall, because it was getting far too hot… more on that later?

This time, there were no funny pictures though!

About

TG - Technical Blog is the unofficial rambling place for The Gathering.

Collaborators

nlogic logo juniper logo nextron logo fortinet logo telenor logo nexthop logo